Historikk

Provokasjonen som sparka i gang mållagsarbeidet i Østfold.

Den 26. november 1988 trykte Fredriksstad Blad eit intervju som Wenche Marie Jacobsen gjorde med språkprofessor ved Universitetet i Oslo, Finn-Erik Vinje. Dette intervjuet var på mange måtar provokasjonen som sette i gang mållagsarbeidet i Østfold (sjå utdrag frå intervjuet under bildet):

Faksimile frå Fredriksstad Blad 26.11.1988

Utdrag frå intervjuet:

Vinje: – Det er skrevet en avhandling om folks estetiske oppfatning av språk. den hevder at språk eller dialektert med mange fullvokaler, altså a, i eller u i endelsen av ordene blir oppfattet som penere enn de med få slike endelser. I Italiensk finner vi mange slike fullvokaler, mens i dansk er det få. På denne måten kan vi kvantifisere om et språk er pent eller ikke. En slik opptelling vil for eksempel vise at nynorsk blir oppfattet som penere enn bokmål..

Vinje innrømmer at dette målet på vakkert eller stygt ikke kan brukes på Østfolddialekten. Hans syn på dialekten er rent subjektivt. – Hvis jeg hadde forelsket meg i ei jente fra Fredrikstad ville dialekten ha forandret seg til englesang, mener Vinje.

– Østfold er jo stort. Hvor i fylket snakker folk aller styggest?  – Det må bli i området Fredrikstad – Særp, svarer professoren uten å nøle og med trykk på æ’en. – Hva er det folk sier som er så stygt?  – Det er særegenhetene som skiller seg ut – ting som fester seg i bevisstheten vår. Æ’endelsene som i ballær, for eksempel og de spesielle l’ene som hører til i det ordet.

Vinje vet at det er flere Oslo-folk med ham som synes Fredrikstad-dialekten er stygg. Han tror det har noe med nærheten til hovedstaden å gjøre. Hvis Fredrikstad hadde ligget lengre unna ville dialekten blitt eksotisk og spennende.  – Det er den rare blandingen som virker latterlig på oss Oslo-folk. Midt inni den brede dialekten bruker dere danske og halvdanske ord som ben og sten istedet for bein og stein. Det er jo ord som regnes som «fint» blant de eldre på Frogner i Oslo.

De peneste dialektene Finn-Erik Vinje vet kommer fra Nord-Norge. Øvre Telemark har han også stor sans for, mens Vestfolddialekten havner nesten like langt ned i bånn som Østfolddialekten.»